Noen ord ser små ut helt til de blir borte. «Kan», «normalt» og «etter» tar liten plass, men de kan avgjøre hva en setning faktisk sier.
Når jeg leser et dokument, prøver jeg å se hvilke ord som gjør mer enn å binde setningen sammen. Et forbehold er ofte en del av opplysningen, ikke pynt rundt den. Hvis det utelates, kan leseren få inntrykk av at et mulig utfall er et løfte.
En avgrensning er ikke en svakhet
Jeg synes det er mer opplysende å skrive hva et dokument gjelder enn å gi en generell forsikring om at noe er kontrollert. Et navn kan være sammenholdt med ett annet dokument uten at alle forhold rundt tjenesten er undersøkt. En formulering kan være avklart for ett tidspunkt uten at den er en varig regel.
Det gjør ikke notatet mindre nyttig. Det gjør det lettere å forstå hva nytten består i.
Ordene må følge med videre
Arbeidet slutter ikke når jeg har notert riktig formulering i kildearket. Den endelige teksten må fortsatt ha den samme rekkevidden. En overskrift, et kort eller en oppsummering kan ellers bli langt sikrere enn avsnittet den oppsummerer.
Jeg leser derfor gjerne den korte versjonen alene før jeg sammenligner den med kilden. Hva ville jeg trodd at setningen lovet hvis dette var alt jeg hadde lest? Hvis svaret er mer enn dokumentasjonen dekker, trenger oppsummeringen en ny runde.
På Malta Casino møter jeg slike spørsmål når jeg leser lisensopplysninger, selskapsnavn og vilkår. Dette notatet handler om språkarbeidet i forklaringen, ikke om en bestemt operatør.
Marius Tveit, redaktør på Malta Casino. Rettelser og spørsmål: marius@maltacasino.io. Hovednettstedet inneholder reklamelenker.