Jeg liker datoer i et arbeidsnotat. De gir et holdepunkt. Men én dato kan få flere oppgaver enn den tåler hvis jeg ikke skriver hva den viser.
Det er forskjell på når et dokument sier at det ble oppdatert, når jeg åpnet det og når en tekst som bruker opplysningen ble publisert. Disse tidspunktene kan ligge nær hverandre. De kan også være ganske ulike.
Hvilken hendelse hører datoen til?
I et kildeark forsøker jeg å knytte datoen til en konkret hendelse: «lest», «oppgitt dokumentdato» eller «publisert». Det er en liten språklig forskjell som hindrer at et tidspunkt blir tolket som mer enn det er.
Et konstruert eksempel: Jeg åpner en side i oktober. Dokumentet har en datolinje fra august. Da kan jeg notere begge deler. Jeg bør ikke gjøre lesedatoen i oktober til bevis for at dokumentets innhold ble skrevet eller endret den måneden.
Også fravær trenger presise ord
Hvis jeg ikke finner en dato i dokumentet jeg leser, skriver jeg at den ikke var oppgitt der. Det er snevrere enn å hevde at dokumentet aldri har vært datert, eller at det ikke finnes andre versjoner.
Det samme gjelder oppdateringer i egne tekster. En synlig datolinje bør henge sammen med en faktisk hendelse. En kontroll av en formulering er ikke det samme som at alle forhold i en lang omtale er undersøkt på nytt.
Et spørsmål jeg tar med videre
Når jeg ser en dato uten forklaring, spør jeg hva leseren naturlig vil tro at den betyr. Av og til trengs bare ett ord til. «Lest» kan være mer informativt enn et stort «oppdatert» uten avgrensning.
Marius Tveit, redaktør. Slik jobber jeg. Kontakt: marius@maltacasino.io. Malta Casino inneholder reklamelenker.